Nødvendig drama

Elisabeth Beanca Halvorsen, Piker, Wien og klagesang; Om Elfride Jelineks forfatterskap
Gyldendal, 2010

Én prosent av verdensformuen er i kvinnehånd, sier den østerrikske Nobelprisvinneren Elfriede Jelinek, «og da må man i tillegg rettferdiggjøre at man er en rødstrømpe. Som om man overhodet kan være noe annet». Rødstrømpe er en nødvendig merkelapp for Jelinek, men er ordene Elisabeth Beanca Halvorsens velger til sin sjangeroverskridende bok om Jelineks liv og virke også nødvendige?

«Etter å ha lest den innledende ”bruksanvisningen” til debutromanen wir sind lockvögel baby! […] føler jeg meg berettiget til å dekonstruere, rekonstruere og skape et eget (kunst-)verk av Jelineks tekster», skriver Halvorsen i sin egen innledende bruksanvisning i dramatiseringen av Jelineks litterære liv. Her presenteres forbeholdene og motivasjonen for de valgene som er gjort. Etter en lengre essayistisk introduksjon åpnes sceneteppet for Døden og pikene, et lystspill i fem akter. Det er diktet av Halvorsen, men inspirasjon, sitater og karakterer er hentet fra Jelineks og andres sentrale tekster. Hver akt rundes av med et oppklarende essay.

Dramatiseringen er et originalt og modig valg, men også risikofylt. Det innebærer å gjøre seg selv mer synlig og utsatt gjennom en demonstrasjon av forståelse og tolkning, framfor mer distanserte analyser. Halvorsen, som er cand.philol med hovedfag i tysk og mastergrad i faglitterær skriving, risikerer dessuten å provosere ved å utfordre den tradisjonelle biografisjangeren. Provokasjonen kan skygge for Halvorsens formidling av Jelineks temaer, framfor å gjøre dem tydeligere og rikere for oss som lesere.

Det mest slående ved Halvorsens lystspill er den uanstrengte omgangen med sitater. Riktignok er det et etterrettelig noteapparat, men i selve dramaet får replikkene falle befriende lett. Av den grunn er lystspillet også svært morsom lesning. Morsom på den mørke måten. Et eksempel er når Brigitte, en karakter hentet fra Jelineks Elskerinnene, bokstavelig talt er dødelig forelsket; «Jeg DØR hvis Heinz dumper meg!». Da får Undset svare; «Lidelser maa man kunde bære, taus og med rank Ryg. Ellers bør man hænge sig.».

Ved å plassere både velkjente og mindre kjente utsagn fra kilder som Simone de Beauvoir, Sigrid Undset, Doris Lessing og Selma Lagerlöf inn i nye kontekster oppstår også nye nyanser av mening. Slik blir det Jelineks idéunivers som behandles og drøftes i lys av andre sentrale skikkelsers idéunivers. Gjennom de nye kontekstualiseringene er det som om Halvorsen evner å åpne opp disse ideene, og vise oss hvilken kraft de har, og hvor relevante de er. Det gir boken en klar styrke som sakprosa. Framfor endimensjonalt å fortelle om Jelineks liv og virke, forteller Halvorsen flerdimensjonalt om Jelineks tankeunivers.

Men det jeg liker aller best ved Halvorsens bok er at hun tar rødstrømpen Jelinek på ramme alvor. Jelinek selv forkaster «kvinnesolidaritet», like fullt argumenter hun for at «kvinner er underkastet et mannsdominert verdisystem». Halvorsens diskurs river med denne boken opp dét verdisystemet med rota, og skaper sitt eget i Jelineks’ ånd. Det er godt. Det er riktig. Og det er helt nødvendig.

Publisert i Forskerforum, september 2010