Det umuliges muligheter

Tove Pettersen
Filosofiens annet kjønn
Pax Forlag, 2011 250 sider

Det hadde blitt sent. Veldig sent. Det var den timen i selskapet der i morgen ikke finnes, der universet gjør oss svimle og der noen tør å innrømme at de er forelska. Og det var da hun sa det; Hvorfor må det nødvendigvis finnes «en begynnelse», sa hun. En umulig tanke. Et umulig utsagn. Tanken var ikke mulig innenfor noe av det vi allerede visste. Det var blant annet denne «umuligheten» jeg tenkte på da jeg leste Tove Pettersens Filosofiens annet kjønn.

Pettersen, som er førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo, starter i biologien. Hun slår fast at selv om kvinner og menn alltid har hatt ulike funksjoner i reproduksjonen, finnes det ingen fullgod forklaring på hvorfor dette skulle skape ulikheter i kvinners disfavør. Hvorfor er det blitt slik, og hva har det med filosofi å gjøre? Pettersen gir flere mulige forklaringer ved å nærme seg filosofihistorien fra ulike vinkler, der målet er å forklare hva feministisk filosofi er, hvorfor den er viktig, hva den kan tilføre annen filosofi og hvilke konsekvenser den kan ha.

Hun løser det ved å vise hvordan filosofihistorien er overveldende mannsdominert. Det er menns perspektiver som er blitt kanonisert og det er de som har lagt premisser for senere tenkning. Pettersen redegjør for noen av de mest autoritative filosofenes syn på kjønn, blant annet Platon, Aristoteles, Hegel og Kant. Nennsomt forklarer og drøfter hun deres synspunkter og perspektiver i kjønnspolitiske perspektiver, men også hvordan deres tanker og rammer for tenkningen impliserer kjønn.

Hun viser videre at det er ren løgn at vi ikke har hatt kvinnelige filosofer som har vært fullt på høyde med sine mannlige kolleger. Disse er blant andre Catharina Trotter Cockburn, Sophia og Harriet Taylor, i tillegg til mer kjente kvinnelige filosofer i moderne tid som Simone de Beauvoir, Judith Butler og Marilyn Friedman. Mangelen på kvinners representasjon i den vestlige filosofikanon har mange konsekvenser. Gerda Lerner sier det slik: «Kvinner som ikke kjenner sin egen historie, vet ikke hva kvinner før dem har tenkt og lært. Så generasjon etter generasjon slåss de for å komme til innsikter andre allerede har hatt før dem, med det resultat at hjulet stadig blir oppfunnet på nytt».

Dette perspektivet leder fram mot redegjørelser av bestemte filosofiske temaer som er særlig relevante for feministisk filosofi. De svært interessante drøftingene knyttes blant annet til temaer som omsorgsetikk, autonomibegrepet, universalisme, postmodernisme og lokal og global rettferdighet.

Samspillet mellom disse vinklingene gjør Pettersens bok til et åpenbart vesentlig bidrag i filosofihistorien. Men kanskje enda viktigere; bokens diskusjoner demonstrerer med største tydelighet hvorfor filosofi i det hele tatt har betydning for oss som moralske, politiske, sosiale og kjønnede mennesker, og det store behovet for potensielt frigjørende perspektiver som ennå betraktes som «umulige».

Publisert i Forskerforum, mars 2011