Klamme kvinnefellesskap

Det finnes kvinner som hater goodybags og duftlys. byline

PUBLISERT I KLASSEKAMPEN 28. APRIL

Jeg hater jentefester. En gang var jeg så dust at jeg klarte å si det til dama som inviterte meg på en. I min selvsikkerhet trodde jeg at mitt selvironiske vidd var så på kornet at sarkasmen i svarmailen min skulle gå rett hjem. Vi var jo damer, for faen, og tøffe i trynet. Men den gang ei. «Consider yourself uninvited», skrev hun. Du verden, så pinlig! Ikke bare var jeg ekskludert, jeg var eksplisitt uønsket. Jeg hadde brutt med fellesskapet.

Den lengste jentefesten ever er antagelig kvinnekampen. Jeg hater ikke kvinnekampen. Den har definitivt fått til mye bra. Solidaritet gjør de svake sterkere. Mobilisering til kamp er på sitt beste bevisstgjøring som får konsekvenser langt utover enkeltvedtak i politikken. Utestengelse fra kvinnekampen har derimot skapt unødvendig mange som er negativt innstilt. Det kan for eksempel være folk som ikke riktig følger med på svingningene i hva feminisme står for, og skjærer alle over Ottar-kammen. Der vi ikke blir gitt muligheten for å gjøre egne erfaringer kan vi forsvare vår verdighet ved å bekrefte negative myter om andre.

Skjermbilde 2014-04-28 kl. 13.55.38Det eksisterer et vell av myter om kvinner og menn. Lukeparkering og multitasking er bare toppen av isfjellet. Noen påstår at de har forskning som bekrefter kjønnsstereotype myter. Curt Rice, professor ved Universitetet i Tromsø og leder for Komité for kjønnsbalanse i forskning ville undersøke ett av disse generaliserte forskningsfunnene. Han hadde lest at forskning viste at underkvalifiserte menn lettere søkte på jobber, enn overkvalifiserte kvinner. I en bok ble det vist til en intern rapport i selskapet Hewlett-Packard som sa at kvinner bare søker på ledige jobber hvis de tror de oppfyller 100 prosent av kriteriene, mens menn søker om de tror de oppfyller 60 prosent av kravene.

En lang historie kort: Det fantes ingen tall eller statistikk bak påstanden. Undersøkelsen baserte seg på intervjuer med ledere i flere selskaper, blant annet HP. Den var dessuten anonymisert, så det var umulig å finne ut akkurat hvem som hadde sagt det. Med andre ord: En leders subjektive tolkning er plutselig forvandlet til et forskningsfunn. Men ikke et funn som forteller at ledere i bedrifter har en tendens til å forvente at kvinner er mer beskjedne på egne vegne, enn menn. Funnet «bekrefter» ulike selvforståelser hos menn og kvinner, der forskning får vise at en kvinne i sitt vesen verken er selvsikker, selvironisk eller overmodig i sitt møte med verden.

Det samme spriket mellom praksis og forventning ser vi i Bergen. «Kvinnene jeg snakket med under middagen var interessante, smarte og oppegående samtalepartnere. Som kollektiv ble de redusert til en gjeng enkle fjols», skriver Eirin Eikefjord, kommentator i Bergens Tidende. Hun hadde vært på damefest. Den kom første gang i stand fem år etter at finansmannen Torstein Selvik inviterte et hundretalls kompiser og kolleger til herremiddag for å bygge nettverk. Det fikk han så mye rettmessig kritikk for at han i 2005 arrangerte tilsvarende fest for damene i Bergens næringsliv, og i år var det duket for nok en damefest. Og hva skjer der? Jo, utover at de 300 kvinnene får gjentatte bekreftelser på hvor vakre de er, får de utdelt hver sin goodybag og produktplassering av kroppspleieprodukter, diamanter, dilldall, dameblader og duftlys, ifølge Eikefjord.

Consider me uninvited, indeed!

Hvor starter den? Den merkelige ideen om at profesjonelle kvinner er annerledes enn profesjonelle menn når de er profesjonelle? Har den noe med oss å gjøre? Tja, du kan jo prøve selv, å legge ut et bilde av en liten jente du er i slekt med på Facebook, og telle hvor mange av kommentarene som sier noe om hvordan hun ser ut.

Men dette handler om langt mer enn skjønnhetstyranniet. Det handler om en likestillingskamp som dør i oppkonstruerte kvinnefellesskap. Kanskje er det antisolidarisk å mene det, men mitt hat mot jentefester handler ikke om et hat til kvinner. Det handler om det fellesskapet de impliserer, et fellesskap som ikke bare definerer og begrenser meg og de andre i fellesskapet, men som også definerer og begrenser bra folk som er ekskludert fra det.

Ragnhild Fjellro
Høgskolelektor, Høgskolen i Østfold

Advertisements

3 Responses to Klamme kvinnefellesskap

  1. Jeg har skrevet noen lignende tekster selv hvor jeg har jeg rettet meg mot dressingen, det vil si alle disse som kaster seg på og trykker liker og legger inn hjerter og gogogo og sånne ting og tenker at jeg kanskje skal moderere min kommentar med å skrive noe som ligner på at dette var en jævlig god tekst – takk skal du ha!

    Hilsen Morten Besshø

    • fjellro sier:

      Takk, Morten! Kan melde om at modererte tilbakemeldinger virker like bra som hjerter og heiarop. Også hjelper det alltid med banning. Ja til mer banning!

  2. serket hetyt sier:

    Skjønner ikke helt hva du mener med «jentefest» egentlig. Jeg tror heller dette handler om hvilke forventninger man har og ikke minst hvilket tema «jentefesten» har. Dame-mingling på jobben pleier å resultere i goodiebags og champagne i pausen, og på damekvelder om gaming må man være forberedt på å snakke teknologi hele kvelden.
    Det spørs vel på hvilken interesser man har, interessene til vennen dine og arbeidsteddet ditt.

    Derfor er jeg uenig med Eikefjord om hun tror at å henge seg på jantelovklubben er noen måte å håndtere situasjonen på. Hun kunne valgt å gå på et hvilket som helst arrangement, og hun valgte å møte opp på en «obligatorisk damefest etter mannefesten ble kritisert» og trodde dette skulle bli givende, for deretter å kritisere kvinnekjønnet som gruppe og går rett i sjåvinistfella mens hun slamrer igjen døra etter seg og tror hun har satt et poeng.

    Tragisk når damer tror at å angripe damer skal gjøre det bedre for damer. To feil gjør ikke en rett, uansett hvor mye champagne du drikker i pausen.

    Forøvrig har vi vel nok av fordommer til gutteklubber også, her har vi appelert janteloven så lenge at vi allerede har tatt det for gitt: Enten er det tanketomme gutter som samles på strippeklubber, eller feite alkiser i dress som inbiller seg at de er noe mens de drikker brunsprit og snakker om sport eller pupper. Golfklubber er for puslete typer som får bank av kona og pokerklubben er for spillegale bingoavhengige som har tatt skrittet videre.

    Vi veit hva de snakker om for å si det sånn, det er like mye baksnakking der som på et jentetoalett lokalisert på videregående. Ta det fra meg, her jeg sitter i kjelleren på datatdrift omgitt av karer i alderen 25-50, jeg gjør ikke annet enn å forklare «Hvorfor gjør damer sånn og sånn» eller overhører god gammaldags baksnakking om hvem som er kompis med hvem og hvem som kan sitte ved siden av hvem i lunchen.

    Poenget mitt er at det er på tide å innse at det er kult å være dame også. Vi er forskjellige og det er en bra ting for jeg liker mannemenn med skjegg og motorsykler som jeg kan hjelpe når han skal passordsikre ruteren sin mens jeg lakker tåneglene mine rosa og tenner duftlys for hver metalvokalist som døde i fjor.

    Vær fornøyd med deg selv. Det er ikke opp til menn å overbevises eller godkjenne hvorvidt du er et godt ekseplar kvinnekjønn, det er opp til deg å være et godt individ! -Eller et sånnpasse-noenlunde individ, slik som jeg satser på. You can’t win them all.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: